visjon

SKJEVDELING AV NÆRINGSVIRKSOMHET VED SAMLIVSBRUDD?

Økonomisk skifteoppgjør etter samlivsbrudd kan være vanskelig, særlig i ekteskap der den ene ektefellen er selvstendig næringsdrivende. Den næringsdrivende ektefellen ønsker i mange tilfeller å skjevdele sin næringsvirksomhet, dvs. unnta næringsvirksomheten fra deling med den andre ektefellen. Det kan f.eks. være mulig i tilfeller der ektefellen har drevet næringsvirksomheten fra tidspunkt før ekteskapet ble inngått eller der ektefellen senere har arvet næringsvirksomheten. Regelen som da påberopes framgår av ekteskapsloven § 59 første ledd:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

Skjevdelingsregelen reiser til dels kompliserte spørsmål: En virksomhet er summen av dens aktiviteter basert på et kompleks av eiendeler, rettigheter og forpliktelser som er i stadig forandring. Inntekter frambrakt ved eget arbeid under ekteskapet kan som utgangspunkt ikke skjevdeles: I de tilfeller der ektefellen selv arbeider i virksomheten må det derfor også trekkes en grense mellom avkastning som refererer seg til ektefellens arbeid og avkastning som refererer seg til virksomhetens kapital. Problemstillingen kan spissformuleres slik: Hvor stor del av virksomhetens verdi ved samlivsbruddet kan føres tilbake til den opprinnelige innbragte virksomheten (kapitalen)?

Bevisbyrden for kravet på skjevdeling og for kravets omfang hviler på den ektefellen som krever skjevdeling. Beviskravet er høyere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, jf. lovens ordlyd «klart kan føres tilbake til». I mange tilfeller har verdien av næringsvirksomheten økt under ekteskapet. I slike tilfeller vil det regelmessig være meget vanskelig å ta stilling til om denne verdiøkningen skyldes avkastning av ektefellens eget arbeid, avkastning av virksomhetens kapital eller andre mer tilfeldige forhold: Gjennomgående finnes det få eller ingen konkrete bevis som kan si noe særlig om avkastningens opphav. Heller ikke finnes det per i dag rettspraksis som kan gi noe særlig veiledning i dette vanskelige spørsmålet. I juridisk teori er det imidlertid foreslått at man skal benytte ulike tankemodeller (hjelpeberegninger) for å trekke opp grensen for hvilke verdier i en næringsvirksomhet som kan skjevdeles:

Kapitaliseringsmodellen: I denne modellen tas det utgangspunkt i næringsvirksomhetens verdi på tidspunktet for ekteskapets inngåelse eller det senere tidspunktet da ektefellen arvet virksomheten. Denne verdien forrentes med en skjønnsmessig fastsatt rente fram til tidspunktet for samlivsbruddet. Skjevdelingskravet vil da som utgangspunkt utgjøre den opprinnelige verdien av virksomheten tillagt beregnede renter. Dette er imidlertid ingen enkel øvelse: Det kan være vanskelig å fastsette den opprinnelige verdien av virksomheten og det er vanskelig å fastsette en «riktig» rente. I samsvar med bedriftsøkonomisk tankegang vil renten dels bestå av en risikofri markedsrente tillagt en risikopremie, men den konkrete fastsettelsen åpner for store skjønnsmarginer. I juridisk teori er det heller ikke enighet om man i slike tilfeller skal basere seg på bedriftsøkonomiske resonnementer. Oppad vil skjevdelingskravet alltid være begrenset til næringsvirksomhetens verdi på tidspunktet for samlivsbruddet. Men hva hvis denne verdien overstiger den beregnede verdien av virksomhetens opprinnelige verdi tillagt den skjønnsmessig fastsatte renten? I slike tilfeller vil det være naturlig å undersøke om den næringsdrivende ektefellen har hevet markedsmessige inntekter fra næringsvirksomheten under ekteskapet. Hvis det ikke er hevet markedsmessige inntekter så synes det per i dag å være enighet i juridisk teori om at den overskytende verdien ikke skal skjevdeles. Men hva hvis den næringsdrivende ektefellen har tatt ut en markedsmessig inntekt fra næringsvirksomheten? I slike tilfeller foreligger det per i dag ingen enighet i juridisk teori om den overskytende verdien da kan skjevdeles eller ikke. Denne modellen har derfor flere usikkerhetsfaktorer og uavklarte elementer.

Skjønnsmodellen: I denne modellen skal det foretas en konkret vurdering av hvor stor andel av virksomhetens verdi på tidspunktet for samlivsbruddet som kan skjevdeles. Videre er det etter denne modellen tatt til orde for at hele verdien av næringsvirksomheten kan skjevdeles dersom den næringsdrivende ektefellen har tatt ut markedsmessige inntekter fra virksomheten under ekteskapet. Dette resonnementet forutsetter imidlertid at næringsvirksomheten på tidspunktet for samlivsbruddet er den samme med hensyn til art, omfang og karakter som den var på tidspunktet for ekteskapets inngåelse eller ved arvefallet. Denne modellen har derfor begrenset anvendelsesområde.

Sammenligningsmodellen: I denne modellen skal det foretas en tenkt verdivurdering på tidspunktet for samlivsbruddet av næringsvirksomhet med slikt innhold og omfang som forelå på tidspunktet for ekteskapets inngåelse eller ved det senere arvefallet. Ved å sammenlikne den opprinnelige næringsvirksomheten med en tilsvarende virksomhet i dag vil man finne fram til en tenkt nåverdi av den opprinnelige virksomheten. Dette resonnementet forutsetter imidlertid at det på tidspunktet for samlivsbruddet er mulig å finne et sammenlikningsgrunnlag; dvs. en virksomhet som i dag tilsvarer den opprinnelige virksomheten i innhold og omfang. I mange tilfeller vil det ikke være mulig å finne fram til et godt grunnlag for sammenlikning. Også denne modellen har derfor et begrenset anvendelsesområde.

Tilgjengelig statistikk forteller at omtrent halvparten av alle ekteskap ikke varer livet ut. Skjevdeling av næringsvirksomhet har derfor stadig økende aktualitet og reiser kompliserte og til dels uavklarte spørsmål. Det ligger derfor godt til rette for framtidig rettsavklaring fra domstolene – særlig fra Høyesterett – selv om slike saker regelmessig løses gjennom forhandlinger. Etter min mening kreves det i slike saker advokater med solid forretningsjuridisk kompetanse, samt innsikt i de aktuelle familierettslige reglene. ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS er da et godt valg.

Mauritz Aarskog er advokat og partner i ØSTBY AARSKOG Advokatfirma AS.

Meld deg på nyhetsbrevet[wysija_form id="1"]

Integritet, faglig presisjon, forretningsmessig og menneskelig forståelse

Følg oss: