Mange tusen arbeidstakere er allerede permittert, og flere vil bli det i dagene og ukene som kommer på grunn av koronaviruset (Covid-19). I denne artikkelen ser man på konsekvenser av dette for både ansatte og arbeidsgivere.
Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Virkningen av en permittering er at arbeidsforholdet «opphører» midlertidig, men at arbeidsforholdet som sådan består i permitteringsperioden.
Adgangen til å permittere ansatte er ikke direkte regulert av lov. I stedet følger permitteringsadgangen ofte av tariffavtaler. Hovedavtalen mellom LO og NHO synes å gi uttrykk for rettstilstanden når det kommer til permittering. I Hovedavtalen er det satt som vilkår for permittering at det foreligger en saklig grunn for det. For mange virksomheter vil koronaviruset gi opphav til ulike driftsforstyrrelser og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstaker ikke kan sysselsettes.
Når det gjelder hvilke ansatte som skal permitteres, så legger Hovedavtalen opp til en utvelgelsesmodell der ansiennitet styrer. Det innebærer som et utgangspunkt at siste ansatte inn blir den første ut i permittering. Likevel kan dette utgangspunktet fravikes etter en bredere vurdering. Her vil man typisk legge vekt på hvilke funksjoner og arbeidsoppgaver man i permitteringsperioden kan unnvære.
Det er to frister eller tidsperioder man bør være kjent med i forbindelse med permittering. Den første er fristen for å varsle permittering, og den andre er perioden for arbeidsgivers lønnsplikt etter at permitteringsperioden begynner (arbeidsgiverperioden).
Ansatte skal som hovedregel ha 14 dagers varsel før permitteringsperioden tiltar. Varselet skal oppgi den sannsynlige lengden av permitteringen. Ved uforutsette hendelser gjelder imidlertid en unntaksregel om varslingsfrist på to dager. Det er sannsynlig – men ikke sikkert – at koronaviruset aktiverer unntaksregelen på to dager.
Dersom det blir besluttet å permittere, følger det av lov om lønnsplikt under permittering at arbeidstakerne har rett på full lønn fra arbeidsgiver for de første 15 dagene i permitteringsperioden. Deretter kan arbeidstakerne få dagpenger for en periode på 26 uker. Dagpengesatsen utgjør som regel 62,4 prosent av ordinær lønn inntil 6G. På grunn av koronaviruset blir dette endret på. Endringsforslaget går ut på at arbeidsgiverperioden økes til 20 dager, som deles mellom arbeidsgiver (2) og staten (18). Endringen gjøres gjeldende for permitteringer som er iverksatt før ikrafttredelse av endringsloven. Etter dag 20 i permitteringstiden, skal staten innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 prosent av full lønn opp til 3G, og 62,4 prosent av full lønn over 3G og opptil 6G.
Koronaviruset har videre en slagside opp mot omsorgspenger og sykepenger etter folketrygdloven. Omsorgspenger kalles ofte og treffende for «hjemme med sykt barn-dager». Stortinget har den 16. mars bedt regjeringen doble ordningen med omsorgspenger midlertidig. Med andre ord, dersom man i utgangspunktet hadde krav på 10 dager, utvides dette til 20 dager. Her har man krav på 100 prosent av sykepengegrunnlaget, det vil si som regel full lønn. Merk imidlertid at omsorgspenger normalt er forbeholdt for barn som er 12 år eller yngre og ytelsen knyttes opp mot barn som er syke. Det at barna må være hjemme fra barnehage og skole vil etter vår vurdering sannsynligvis kunne gi rett til omsorgspenger.
Når det gjelder sykepenger så har NAV vurdert regelverket opp mot koronaviruset. De som er smittet, antatt smittet eller lovpålagt karantene kan ha rett til sykepenger. Dersom arbeidstaker er i stand til å arbeide på tross av smitte, antatt smitt eller karantene, og arbeidsgiver kan legge til rette for at han kan utføre arbeidet, typisk ved hjemmekontor, så vil ikke arbeidstaker ha noe rett til sykemelding og sykepenger.
Adv.flm. Eivind Langseth
Advokat Mauritz Aarskog