Norsk barnevern har i mange år vært gjenstand for kritikk, både her til lands og i utlandet. Det har vært demonstrasjoner i flere land samt produsert filmer som kritiserer det norske barnevernet. Norge har blitt dømt for menneskerettsbrudd i flere saker brakt inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Sakene har blant omhandlet tvangsadopsjon, plassering av barn i fosterhjem og samvær etter omsorgsplassering.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen er en internasjonal konvensjon som skal beskytte menneskerettighetene og sikre det som anses som de grunnleggende friheter. Norge har sluttet seg til konvensjonen. Gjennom menneskerettsloven er konvensjonen blitt gitt prioritet framfor annen lovgivning. Retten til familieliv er forankret i den europeiske menneskerettsdomstolen art. 8. Bestemmelsen verner om privatlivet og familielivet. I dette ligger det at barn og foreldre i utgangspunktet har rett til familieliv sammen. For å gjøre inngrep i denne retten må visse vilkår være oppfylt.
Norge har flere ganger blitt dømt for krenkelse av den europeiske menneskerettskonvensjonen art. 8 hva gjelder familielivet. Fellestrekket for barnevernssakene for den europeiske menneskerettsdomstolen er at de gjelder tvangstiltak fra barnevernet. Sakene dreier seg stort sett om begrensninger i samværet mellom barn og foreldre og tvangsadopsjon. Barnevernet har som regel begrunnet tiltakene med mangler ved foreldrenes omsorgsevne og at barnevernet ikke i uoverskuelig fremtid ser at foreldrene vil kunne få barna tilbakeført.
I desember 2021 sendte advokat Mauritz Aarskog på vegne av klient klage i barnevernssak til EMD. Barna til klient var blitt plassert i fosterhjem og klient fikk kun samvær under tilsyn fra barnevernet. Saken var gjennom flere år blitt behandlet i de norske domstolene. I alle instansene ble omsorgsovertakelsen stadfestet og barnevernet ble gitt anledning til å holde tilsyn under samvær. Klient ønsket mer samvær med barna og ville ved en tilbakeføring gå ned i stillingsprosent og benytte seg av ulike hjelpetiltak for å imøtekomme barnas emosjonelle behov. Domstolene viste til at en tilbakeføring ikke ble ansett aktuelt i nærmeste fremtid, samt og at barna hadde reagert negativt etter samvær, og tilkjente dermed klient ikke mer samvær.
Saken har nå sluppet inn til videre behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.