BREXIT: Hva skjer videre, og hvordan påvirkes Norge og norsk næringsliv?
Brexit har på kort tid skapt uroligheter i finans- og valutamarkedet og gitt usikre rammebetingelser for næringslivet. Hva vil nå skje videre?
I første omgang vil EU og Storbritannia forhandle om vilkårene for Storbritannias uttreden fra EU, herunder det nærmere tidspunktet for uttreden. Virkningstidspunktet vil bli minst to år fra Storbritannia meddeler sin uttreden til Det europeiske råd.
Dernest må Storbritannia endre sin tilknytning til det europeiske markedet. Det kan tenkes at Storbritannia slutter seg til EØS-avtalen. Videre kan det tenkes at Storbritannia velger å stå utenfor både EU og EØS-avtalen. Særlig i sistnevnte tilfelle må Norge starte forhandlinger med Storbritannia med tanke på å få etablert bilaterale handelsavtaler som sikrer norsk næringsliv tilgang til det britiske markedet.
Gjennom EU er det i medlemsstatene etablert felles tollunion, felles konkurranseregler, fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester, felles landbruks- og fiskeripolitikk, felles handelspolitikk og felles utenrikspolitikk mm. Storbritannia vil nå gjenvinne sin suverenitet på disse områdene. Etter min mening kan vi likevel ikke forvente veldig drastiske virkninger umiddelbart: Når det gjelder toll og konkurranseregler antas at Storbritannia i stor grad vil videreføre gjeldende systemer og for øvrig se hen til løsninger som er valgt i EØS-land som Norge og i Sveits som står utenfor både EU og EØS. Som følge av medlemskapet i EU er den etablerte lovgivningen i Storbritannia i stor grad resultat av direktiver og forordninger fra EU. EUs direktiver og forordninger har bidratt til betydelig rettsenhet i EUs medlemsstater. For Storbritannia vil det ta tid å foreta eventuelle endringer i sin lovgivning og øvrig regelverk. Det taler for at det også i den nærmeste fortsettelsen kan forventes en ikke ubetydelig rettsenhet mellom EUs medlemsstater og Storbritannia.
Korttidsvirkninger av Brexit vil likevel oppstå: For eksempel vil avtaler mellom aktører i næringslivet der territoriet er definert som EU ikke lenger nødvendigvis omfatte Storbritannia. Slike avtaler bør derfor gjennomgås og vurderes om skal endres. På samme måte bør næringsdrivende som baserer sin virksomhet på lisenser for EØS-området vurdere om lisensene kan endret til også å omfatte Storbritannia etter uttreden. Storbritannias uttreden vil for eksempel også få betydning for personvernet: Storbritannia blir etter uttreden å regne som et tredjeland der det må gjøres tiltak og inngås avtaler for å sikre overføring av personopplysninger. Det er derfor ikke tvilsomt at Brexit også på kort sikt vil få konsekvenser for norsk næringsliv.
Langtidsvirkninger av Brexit vil trolig bestå av mer sær-britiske løsninger. Storbritannia har stått utenfor Schengen-samarbeidet. Den engelske rettsorden bygger på en annen rettstradisjon enn rettsordenen i Norge og kontinentaleuropeiske land. Videre er den britiske antikorrupsjonsloven og reglene om fusjonskontroll eksempler på særbritiske løsninger som avviker sterkt fra det som er gjengs i Europa for øvrig. Slike særbritiske løsninger kan det forventes å bli mer av på lang sikt. Over tid kan det rokke ved Englands posisjon som sentrum for internasjonal tvisteløsning og voldgift og ved Londons plass som verdens finanssentrum. Videre kan Brexit over tid også virke inn på EU og Norges relasjon til EU gjennom EØS-avtalen: Vil Brexit medføre økt indre politisk uro i EU? Vil EU fortsatt være et maktpolitisk sentrum? Vil EU fortsatt virke stabiliserende og fredsskapende? Det er de store og langsiktige spørsmålene i kjølvannet av Brexit.