I løpet av få dager for statsråd Dale nok en konsesjonssak fra Tynset på sitt bord.
Festerens rett til å disponere over festetomten er sjelden omtalt i festeavtalen. Spørsmålet om festerens disposisjonsrett kan imidlertid føre til uenigheter mellom fester og grunneier.
Enkelte kårytelser fremstår som omfattende, mens andre er begrenset til livsvarig vederlagsfri borett. Det er ikke gitt at avtalepartenes gode forhold varer for evig. Det kan derfor være fordeler knyttet til i en viss grad å være detaljert i beskrivelsen av de kårytelsene som skal gjelde etter generasjonsskiftet.
Eiendomsskatt: Feil ved Ringsaker kommunes skattetakster for gårdsbruk.
Jeg vil anmode alle gårdbrukere i Ringsaker om grundig å vurdere om de mottatte eiendomsskattetakstene skal påklages.
Omsetning av fast eiendom foregår stadig oftere fra selgere som er såkalt single purpose-selskap. Dvs. selskap som er opprettet kun for utvikling og salg av den aktuelle eiendommen. Selgerens (boligutviklerens) formål med å opprette slikt selskap er å begrense sitt eget ansvar. Dette bør kjøpere av fast eiendom være særlig oppmerksomme på.
En beboer i Mørkvedvegen har hyret advokat Mauritz Aarskog etter å ha kommet i tvist med kommunen. Advokat Aarskog anfører at kommunen må ta ansvar for den oppståtte masseutglidningen.
Når kan festers krav om innløsning av festetomt bli avskåret ved at grunneier påberoper seg landbruksunntaket?
Konsesjonssaken for Steen-eiendommen i Tynset har pågått i snart 7 år. Advokat Mauritz Aarskog løfter nå saken opp på statsråd Dales bord.
I 1899 fikk vi jaktloven som fastslo at retten til jakt lå til grunneieren. Dette grunneierprinsippet ble videreført i jaktloven av 1951 og enn videre til viltloven av 1981 som er den loven som gjelder i dag.
Det er grunneieren som har jaktretten, og slik har det vært siden 1899. Jaktretten er nå nedfelt i viltloven fra 1981.