Den 1. juli 2020 endres yrkestransportlova. Endringene innebærer blant annet at det ikke lenger er et tak på antall drosjeløyver, det lempes på sjåførenes kompetansekrav og ingen vil bli tvunget til å tilhøre en drosjesentral. Igjen åpner dette opp for at «ride-sharing» tjenester som Uber og Lyft kommer tilbake til Norge.
Appene til Uber, Lyft og andre liknende tjenester lar privatpersoner yte transporttjenester til passasjerer i egne kjøretøyer. Sjåførene er ofte ikke ansatt i selskapet de kjører for, men i stedet tilknyttet dette som en selvstendig næringsdrivende.
EFTAs overvåkningsorgan ESA har over flere år holdt fast ved at nåværende ordning med behovsprøving og tak på antall drosjeløyver i et distrikt bryter med EØS-retten ved å begrense etableringsfriheten. Regjeringen har ikke erkjent at dagens ordning er i strid med denne friheten. En slik erkjennelse antydes likevel i innstillingen til Stortinget ved at det foreslåtte regelverket «skal være i overensstemmelse med EØS-retten». I og med NAV-skandalen som rulles opp i disse dager, er det ikke usannsynlig at søkelyset etter hvert også rettes mot de deler av yrkestransportlova som ESA har vært kritiske til.
Mange ønsker «ride-sharing» velkommen tilbake til Norge. Andre er mindre positive til utviklingen. Blant skeptikerne finner vi Norsk Øko-Forum (NØF) som frykter at sjåførene vil kjøre svart. Og videre at skattemyndigheter, NAV og politi må bruke atskillig med ressurser på å bekjempe dette problemet i fremtiden.
Inntektene man får ved å kjøre for «ride-sharing» selskaper er skattepliktige. Det er uten betydning at kjøringen bærer preg av å være en hobby. Hvis du er tilknyttet selskapet som selvstendig næringsdrivende må du selv innrapportere inntekten din. Rettsvillfarelse er som regel ikke unnskyldelig slik at tilleggsskatt ilegges for de som ikke rapporterer inn- og skatter på inntektene sine.