Ny jordskiftelov:
Ny jordskiftelov trådte i kraft 1. januar 2016. Loven er resultat av et mangeårig lovarbeid i Landbruks- og matdepartementet og erstatter jordskifteloven fra 1979. Med den nye loven blir regelverket modernisert.
Jordskifte er en fellesbetegnelse for avgjørelser som treffes av jordskifteretten om eiendommer som det er vanskelig å bruke på en hensiktsmessig måte. Ordningen med jordskifte kunne med fordel vært bedre kjent ute blant folk. Den åpner opp for smidige og praktiske løsninger og reduserer mulighetene for tap. Med ny jordskiftelov blir regelverket mer brukervennlig.
Nye byggeregler:
Endringer i byggesaksforskriften og byggeteknisk forskrift trådte i kraft 1. januar 2016. Endringene gjør det enklere å ta i bruk bod, kjeller og loft som oppholdsrom. Dette innebærer også at mer areal i boligmassen kan bli godkjent som boligareal som kan leies ut. Forskriftsendringene innebærer blant annet at:
- Takhøyden kan være ned til to meter.
- Det er nok med ett vindu i hvert rom, så lenge dette fyller kravene til rømningsvindu.
- Det stilles ikke krav til utsyn fra vinduet.
- Man bestemmer selv hvor mye bodplass man vil ha.
- Rommet må være isolert, men man bestemmer selv om hvor mye isolasjon man vil bruke.
- Rommet kan luftes med ventil og vindu hvis uteluften er god nok.
- Det er ikke krav om at rommet skal være tilgjengelig for rullestolbrukere eller andre med nedsatt funksjonsevne.
- Det er ikke krav til radonsperre eller radonbrønn. Hvis man får for mye radon i rommet kan man løse dette med andre egnede tiltak.
Det nye reglene gjelder for boliger som er eldre enn fra 1. juli 2011 (omsøkt før denne datoen).
Hvis man ønsker å gjøre om bod, loft eller kjeller til oppholdsrom, kjøkken, bad eller soverom så må man fortsatt søke kommunen. Man kan søke selv eller få et ansvarlig foretak for å søke for seg. Hvis man søker selv så må man være særlig påpasselig på at alt går riktig for seg og at de tekniske kravene blir fulgt ved ombyggingen.
Nye energikrav for nybygg:
Nye energikrav i byggetekniske forskrift trådte i kraft 1. januar 2016. Beregninger viser at de nye energikravene vil gjøre nye boliger og bygg 20-25 prosent mer energieffektive enn i dag. De nye energikravene for nye bygg innebærer blant annet krav om
- Energieffektive vinduer.
- Bedre tetthet.
- Bedre isolert gulv.
- Mer effektive tekniske installasjoner.
- Klimavennlig energiforsyning.
- Småhus skal som hovedregel bygges med skorstein for bioenergi.
Små boliger og fritidsboliger under 70 m2 er gitt en rekke fritak fra energikravene. Det samme gjelder for laftede boliger og bygg som produserer egen elektrisitet.
De nye reglene gjelder fra 1.1.2016, men med en overgangsperiode til 1.1.2017.
Asylmottak er midlertidig unntatt fra byggesaksbehandling:
UDI har store problemer med å etablere nok mottaksplasser for de mange flyktningene som har kommet til Norge. Flyktningestrømmen illustrerer at plan- og bygningsloven ikke er utformet med tanke på slike akutte situasjoner.
Regjeringen har derfor vedtatt en midlertidig forskrift som åpner for raskere etablering av mottak. Den midlertidige forskriften gjør unntak fra reglene om byggesaksbehandling ved at departementet uten søknad og tillatelse kan beslutte midlertidig bruksendring til bruk som mottak i inntil seks måneder.
Tiltakshaver er selv ansvarlig for å innhente nødvendige tillatelser, samtykker og uttalelser, samt sørge for at andre krav i plan- og bygningslovgivningen blir ivaretatt. Den midlertidige forskriften om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse gjelder til 30.6.2016.
Skjerpet kontroll med barnehageansatte:
Ny forskrift om politiattest i barnehager trådte i kraft 1. desember 2015. Etter forskriften må alle som skal jobbe i barnehage ha politiattest fra første dag. Tidligere kunne personer som jobbet mindre enn 14 dager slippe å levere politiattest. Politiattesten gir også mer informasjon enn tidligere. Den nye forskriften innebærer at barnehageeiere må vurdere om andre anmerkninger enn seksuelle overgrep mot barn gjør personen uegnet til å jobbe i barnehage. Etter forskriften kan barnehager også innhente oppdaterte opplysninger fra politiet om personer som allerede er ansatt.
Endringer i reglene om konkurranse- og kundeklausuler i arbeidsforhold:
Arbeidet med å utarbeide utkast til nye regler om konkurranse- og kundeklausuler i arbeidsforhold har pågått i flere år. Fredag 11. desember 2015 vedtok Stortinget nye regler. Blant annet er det særlig grunn til å merke seg at det nå
- Det oppstilles en begrensning av varigheten (12 måneder) for konkurranse- og kundeklausuler.
- Ved konkurranseforbud skal det ytes full lønn opp til 8 G. Over dette ytes 70 % av lønnen, men det er adgang til å begrense kompensasjonen til 12 G.
- Utgangspunktet er fortsatt at en konkurranseklausul ikke kan gjøres gjeldende ved oppsigelse fra arbeidsgiver. Imidlertid gjelder det unntak for oppsigelse fra arbeidsgiver som er saklig begrunnet i arbeidstakers forhold.
- Arbeidstaker har krav på skriftlig redegjørelse fra arbeidsgiver om konkurranse- og/eller kundeklausuler utløses. Redegjørelsen er bindende for arbeidsgiver i tre måneder eller til utløpet av oppsigelsestiden.
- Reglene om konkurranse- og kundeklausuler gjelder ikke for virksomhetens øverste leder dersom vedkommende i skriftlig avtale har sagt fra seg slike rettigheter mot etterlønn før fratreden.
Ny dom fra Høyesterett om utvelgelse ved nedbemanning:
Høyesterett avsa 8. desember 2015 dom vedrørende oppsigelse ved nedlegging av en avdeling: Gresvig Detaljhandel AS, som selger sportsutstyr gjennom tre kjeder og har butikker over hele landet, besluttet å nedlegge en lokal avdeling i Kristiansand på bakgrunn av svake økonomiske resultater. Avdelingslederen var den eneste ansatte i avdelingen. Han ble oppsagt. Spørsmålet i saken var om det var saklig grunnlag for oppsigelse av avdelingslederen. Tvisten knyttet seg særlig til om det var saklig grunnlag for å begrense utvelgelseskretsen til avdelingen i Kristiansand eller om avdelingslederen skulle ha blitt vurdert opp mot øvrige ansatte i hele virksomheten.
Høyesterett kom fram til at begrensningen av utvelgelseskretsen var saklig, selv om det bare var en ansatt i avdelingen. Det ble lagt vekt på at selskapet hadde en langvarig og konsekvent praksis med å forholde seg til en butikk av gangen ved nedbemanninger og at selskapet hadde rundt 2000 ansatte fordelt på ca. 100 butikker med betydelig geografisk spredning. Videre ble det lagt vekt på at det ikke var tale om en enkelt nedbemanningsprosess, men en løpende tilpasning til markedsutviklingen og konkurransesituasjonen. Det ble også lagt vekt på at selskapet befant seg i en svært vanskelig økonomisk situasjon i den aktuelle perioden.
Nye skatteregler – smutthull
Fra nyttår er «eierinntekter» som gevinst fra aksjer og utbytte skattlagt høyere enn øvrige kapitalinntekter som f.eks. renteinntekter. Begrepet eierinntekter omfatter aksjegevinster og utbytte, men ikke f.eks. opsjonsgevinster. Dermed kan det være mulig å forsøke å tilpasse seg ved å investere i opsjoner i stedet for i aksjer.
