Kan arbeidsgiver overvåke ansattes e-post? Ny dom fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD).
Den 12. januar 2016 avsa EMD en dom som aksepterte at arbeidsgiver hadde rett til å lese ansattes private chattemeldinger. Dommen har skapt overskrifter i norske medier og gitt grobunn for mange misforståelser som bør oppklares.
Saken for EMD gjaldt en rumensk arbeidsgiver som hadde utstyrt sine ansatte med Yahoo Messenger til bruk for kundekommunikasjon. Arbeidsgiveren overvåket en ansatt ingeniørs chattemeldinger i en uke for deretter å konfrontere arbeidstakeren med utskriften som blant annet inneholdt private meldinger. Det rumenske selskapet hadde interne retningslinjer som uttrykkelig forbød bruk av selskapets utstyr til privat kommunikasjon og besluttet å si opp den ansatte ingeniøren. Den ansatte ingeniøren tapte oppsigelsessaken. I oppsigelsessaken tillot rumenske domstoler at arbeidsgiveren førte den omtalte chatteloggen som bevis. Den ansatte ingeniøren førte saken videre inn for EMD. Etter en helhetlig vurdering kom EMD fram til at det ikke hadde skjedd noe regelbrudd: Verken arbeidsgivers innsyn i chatteloggen eller føringen av chatteloggen som bevis i den påfølgende oppsigelsessaken ble ansett som krenkelse av den ansatte ingeniørens menneskerettigheter.
Denne dommen har ført til medieoppslag som kan oppfattes i retning av at arbeidsgivere nå fritt kan overvåke de ansattes e-post. Det er etter vår oppfatning ikke riktig:
De norske reglene om arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-post står i kapittel 9 i personopplysningsforskriften. Arbeidsgivers rett til innsyn er snever og krever saklig grunn. I tillegg er formkravene strenge: Blant annet skal arbeidstaker så langt som mulig varsles før innsynet skjer. Arbeidstaker har også rett til å uttale seg om innsynet og til å være til stede. Kontinuerlig overvåkning er ikke tillatt. Disse reglene gjelder fortsatt: Det er disse reglene norske arbeidsgivere må forholde seg til.
Dommen fra EMD viser imidlertid at norsk lov går lenger enn påkrevd for å beskytte den ansattes privatliv. Den gjengse oppfatning i norsk rett er at arbeidsgivere heller ikke ved begrunnet mistanke om utlevering av selskapets forretningshemmeligheter har tilgang til en ansatts gmail- eller hotmailkonto. Mange mener at de norske reglene er overbeskyttende, i utakt med tiden og at personvernforskriften derfor bør endres. Det kan være så, men reglene gjelder fortsatt – inntil eventuelle endringer vedtas og trer i kraft.
Økokrim trekker Transoceansaken: En av norgeshistoriens største rettsskandaler?
Transoceansaken har versert i rettsapparatet i 11 år med påstand om grovt skattesvik og 11 milliarder kroner i unndratt beskatning. Saken har kostet skattebetalerne et tresifret antall millioner kroner og har vært en stor belastning for de tiltalte og andre involverte. Underveis i saken ble Økokrims førstestatsadvokat tatt av saken etter kritikk fra Spesialenheten for politisaker og senere Riksadvokaten for at han «flere ganger i saken har argumentert mer ut fra hvordan han oppfatter jusen burde være, enn hvordan den faktisk er.» Saken er nå trukket og mange mener den vil gå inn i historien som en av våre største rettsskandaler. Spørsmålene er nå hvilke følger saken eventuelt får for Økokrims organisering, posisjon og tillitt i befolkningen.
Foreslått ny lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven).
Regjeringen framla 22. januar 2016 proposisjon for Stortinget med forslag til lovvedtak om ny lov om offentlige anskaffelser til avløsning av dagens lov fra 1999. I proposisjonen forslås det blant annet å utvide lovens virkeområde, ny og enklere bestemmelse om grunnleggende prinsipper og øvrige nye regler. Dersom lovforslaget blir vedtatt vil det foranledige betydelig behov for kursing i anskaffelsesregelverket – både hos offentlige myndigheter og hos private aktører som selger varer og tjenester til det offentlige.
Foreslått nye regler om arbeidstid.
Regjeringen har nå sendt forslag til nye regler om arbeidstid på høring. For det første er det foreslått endringer for arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger: Slike arbeidstakere er i dag som utgangspunkt unntatt fra reglene om overtid. Bestemmelsen er foreslått videreført, men presisert og utvidet på slik måte at flere arbeidstakere kan unntas fra overtidsreglene. For det andre er det foreslått utvidet adgang til kveldsarbeid: Etter dagens regler er arbeid mellom klokken 21 og klokken 6 (nattarbeid) ikke tillatt med mindre arbeidets art tilsier det. Etter forslaget skal arbeidsgiver og arbeidstaker stå friere til å avtale nattarbeid. For det tredje er det foreslått endringer i særreglene om skift- og turnusordninger. Arbeidsgiver skal etter forslaget også stå friere til å forkorte den daglige arbeidsfrie perioden uten avtale med den ansatte eller tillitsvalgte. Videre foreslås det også endringer i forskrift om arbeidsmiljø og arbeidstid for petroleumssektoren og for institusjoner som gir omsorg eller behandling til personer med rus- eller atferdsproblemer.