GENERASJONSSKIFTE: UNNGÅ SKATT OG KONFLIKT VED ARV OG GAVE
Arveavgiften er fjernet, men arveoppgjør kan fortsatt by på skattemessige utfordringer. Unødvendig skatt og unødvendige konflikter kan imidlertid unngås ved å vurdere aktuelle spørsmål før arven faller eller gaven ytes. I mange situasjoner bør det søkes kompetente råd. I det følgende gjøres rede for enkelte forhold man bør være oppmerksom på:
Kontinuitetsprinsippet ble innført som skatterettslige hovedregel samtidig med at arveavgiften ble fjernet. Dette prinsippet innebærer at arving og gavemottaker som hovedregel trer inn i arvelaters eller givers skattemessige posisjoner. Mottaker overtar derfor ofte en latent gevinstskatt som må betales når den mottatte gjenstanden senere selges. F.eks.: Hvis man mottar eiendom som ikke er unntatt fra dette prinsippet så overtar man samtidig givers historiske inngangsverdi: Som hovedregel det beløp giver i sin tid betalte for eiendommen tillagt senere påkostninger. Hvis giver imidlertid selv overtok eiendommen som gave eller arv før 2014 så vil inngangsverdien være lik verdien ved denne tidligere overføringen, men aldri høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Ved senere realisasjon av eiendommen må man betale skatt av den eventuelle gevinsten: Skattesatsen for alminnelig inntekt er i dag 25 %. I tillegg kan det blir aktuelt å beregne skatt av eventuell personinntekt. Mottakers skattebelastning kan derfor bli meget betydelig pga. verdistigning over lang tid.
Framtidig skattebelastning bør vurderes før man foretar fordeling i forbindelse med et generasjonsskifte. For mottaker av arv eller gave med framtidig skattebelastning er det også viktig å sikre dokumentasjon for historisk kostpris, påkostninger og eventuelle tidligere eieres grunnlag for arveavgift. Uten dokumentasjon risikerer man at den framtidige skattebelastningen blir unødvendig stor.
For bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk finnes unntak fra kontinuitetsprinsippet. Slike eiendommer kan i visse tilfeller, iht. regler om eier-/botid, selges uten at selger må betale skatt av en eventuell gevinst. Hvis arvelater eller giver på tidspunktet for dødsfallet eller gaven kunne solgt eiendommen skattefritt så gjelder ikke reglene om kontinuitet. I disse tilfellene settes arvingens eller gavemottakers inngangsverdi til henholdsvis salgsverdien for bolig og fritidsboliger og til 75 % av salgsverdien for gårdsbruk og skogbruk. Hvis man vurderer å gi bort bolig, fritidsbolig, jord- eller skogbrukseiendom bør det derfor først undersøkes om vilkårene for skattefritt salg er til stede. Dette bør vurderes nøye: Blant annet gjelder boligfritaket bare for bolig med naturlig tilhørende tomt. Videre bør det sikres dokumentasjon for at vilkårene for skattefrihet er oppfylt og for salgsverdien. Hvis vilkårene for skattefrihet ikke er oppfylt bør man nøye vurdere hvem som skal overta eiendommen. F.eks.: Hvis flere barn arver en utleieleilighet som foreldrene har kjøpt for lang tid tilbake for en lav sum så kan det foreligge en betydelig latent skatteforpliktelse som utløses ved salg. Denne skatteforpliktelsen kan imidlertid unngås hvis en av arvingene overtar leiligheten på skiftet, mens de andre arvingene får andre verdier: Den aktuelle arvingen kan deretter bosette seg i leiligheten for senere selv å oppfylle vilkårene for skattefritt salg. I slike tilfeller er det viktig å dokumentere at leiligheten ble overtatt på selve skiftet, fordi overdragelser deretter vil kunne utløse den uønskede skatteplikten.
Overføring av næringsvirksomhet som arv eller gave reiser mange problemstillinger, særlig knyttet til avskrivninger og gevinstberegning. I slike tilfeller gjelder det også særlige regler for gavesalg til arveberettigete: I slike tilfeller kan senior (selger) velge om senior eller junior skal ta skattebelastningen: Hvis senior tar gevinstbeskatningen så får junior med seg ny inngangsverdi iht. gavesalget. I motsatt fall så videreføres den gamle lavere inngangsverdien. I det siste tilfellet vil junior få skattebelastningen ved framtidig salg. Før senior avgjør dette spørsmålet så bør junior og senior sammen vurdere forhold som marginalskatt, betydning av utsatt skattebelastning og sannsynlighet for at gevinsten noen gang blir beskattet.
Næringsvirksomhet i landbruket (jord- og skogbruk) kan i enkelte unntakstilfeller mest gunstig overføres fra senior til junior uten påberopelse av unntaksregelen for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk. På gårdsbruk der senior har investert tungt i årene før generasjonsskiftet kan balanseverdiene være høyere enn 75 % av takstverdien. I slike situasjoner får junior med seg høyest avskrivningsgrunnlag ved å følge hovedregelen om kontinuitet. Samtidig kan senior fortsatt avstå fra eventuell gevinstbeskatning ved gavesalget av næringsvirksomheten.