Nytt innen selskapsretten:
Forslag til endringer i aksjelovene:
Fredag 21. oktober ble innstillingen «Aksjelovgivningen for økt verdiskapning» levert til Næringsminister Monika Mæland. Formålet med utredningen og lovforslaget er å forenkle aksjelovgivningen med tanke på å legge de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet til fordel for samfunnets verdiskapning. Dette er noen av utvalgets hovedkonklusjoner:
- Redusere kravet til minste aksjekapital til NOK 1.
- Skjerping av styrets handleplikt ved uforsvarlig egenkapital eller likviditet.
- Utvidelse av adgangen til elektronisk avholdelse og deltakelse på generalforsamling.
- Aksjelovene § 3-8 om avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv. reduseres til en regel om meldeplikt.
- Utvidelse av generalforsamlingens kompetanse i aksjeselskaper hvor alle aksjonærer er styremedlemmer.
Nytt innen arbeidsretten:
Ny dom om nedbemanning:
Nexans AS har i en dom avsagt inneværende år fått erfare at nedbemanninger som gjøres feil kan bli kostbare. Dommen illustrerer behovet for å gjøre gode analyser og sikre god dokumentasjon i nedbemanningsprosesser. I dommen konkluderte rettens flertall med at «det i sum foreligger formfeil i oppsigelsesprosessen som medfører at flertallet anser oppsigelsen av de 25 saksøkerne usaklige.» Dermed fikk de ansette fortsette i sine stillinger. Bakgrunnen for denne konklusjonen var at de reelle utvelgelseskriteriene ikke var etterprøvbare. I tillegg fikk Nexans AS kritikk fra retten for avgrensningen av utvelgelseskretser, og anvendelsen av utvelgelseskriterier for å identifisere de overtallige stillingene. For Nexans AS har dette blitt en kostbar affære. De oppsagte hever fortsatt lønn, de forutsatte kostnadsbesparelsene har ikke blitt nådd og det har påløpt betydelige utgifter til advokatbistand.
Ny dom fra Høyesterett om skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker:
Høyesterett har inneværende år avsagt dom i en sak om arbeidstakerbegrepet: En kvinne var avlaster og støttekontakt for en gutt med særlig omsorgsbehov. Spørsmålet i saken var om avtalen kvinnen hadde inngått med kommunen var en arbeidsavtale som utløser rettigheter etter arbeidsmiljøloven eller om den skulle anses som en oppdragsavtale uten slike rettigheter. Hvorvidt det foreligger et arbeidsforhold beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering der de reelle underliggende forholdene er avgjørende. Høyesterett la vekt på følgende momenter:
Momenter som talte for at det forelå et arbeidsforhold:
- Arbeidstaker har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet.
- Arbeidstaker har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll.
- Arbeidsgiver stiller til rådighet materiell og hjelpemidler mm.
- Arbeidsgiver bærer risiko for arbeidsresultatet.
- Arbeidstaker hever lønn.
- Tilknytningsforholdet mellom partene er stabilt.
- Arbeidstaker arbeider hovedsakelig for en oppdragsgiver.
På bakgrunn av disse momentene kom Høyesterett fram til at støttekontakten var å anse som ansatt i kommunen, selv om hun hadde hjemmebase for tjenesten.
Nytt innen offentlige anskaffelser:
Nytt anskaffelsesregelverk fra 1. januar 2017:
Nærings- og fiskeridepartementet har vedtatt tre nye forskrifter om offentlige anskaffelser. I tillegg er det vedtatt endringer i forskrift om klagenemd for offentlige anskaffelser. De nye reglene vil tre i kraft 1. januar 2017. Departementet mener at det nye regelverket vil forbedre og forenkle offentlige innkjøp, blant annet ved at flere tusen årlige anskaffelser ikke lenger skal måtte kunngjøres.
Nytt innen tomtefeste:
Ny dom fra Høyesterett om tomtefeste i næringsforhold:
Når et festeforhold i næring utløper er festeren vanligvis forpliktet til å fjerne bygninger og innretninger som er plassert på festetomten. Dersom dette medfører unødvendig spill av verdier så kan både fester og bortfester kreve at bygningene skal overtas av bortfesteren. For dette skal bortfester betale et vederlag. Vederlaget skal fastsettes iht. enten bygningens tekniske verdi eller bruksverdi, avhengig av om det er fester eller bortfester som krever at bortfester skal overta bygningene. Frem til nå har det vært et uavklart spørsmål hvordan vederlaget skal beregnes i tilfeller der både fester og bortfester krever at bortfester skal overta bygningene. Dette ble avklart i dom av 13. juni i år fra Høyesterett: Konklusjonen ble at fester kunne velge mellom teknisk verdi eller bruksverdi. Bortfesters stilling ble derved svekket også i næringsforhold.