Mauritz Aarskog

Regulering av festeavgifter: Hva skjedde i 2015?

I media ble det gitt inntrykk av at festeavgiftene nå kunne skrus opp og at det ville bli dyrt å være tomtefester. Lovendringen var imidlertid bare aktuell for festeforhold som nylig var forlenget eller som snart kunne forlenges. Skriveriene i media medførte misforståelser både hos grunneiere og festere med påfølgende uriktige krav ved regulering av festeavgifter.

Økonomisk skifteoppgjør etter samlivsbrudd kan være vanskelig, særlig i ekteskap der den ene ektefellen er selvstendig næringsdrivende. Den næringsdrivende ektefellen ønsker i mange tilfeller å skjevdele sin næringsvirksomhet, dvs. unnta næringsvirksomheten fra deling med den andre ektefellen. Det kan for eksempel være mulig i tilfeller der ektefellen har drevet næringsvirksomheten fra tidspunkt før ekteskapet ble inngått eller der ektefellen senere har arvet næringsvirksomheten.

Privat vei fører med seg flere spørsmål og er ofte grobunn for uenighet og tvister. Ute på bygdene er det vanlig med privat vei og det er ikke uvanlig at gårdsbruk har felles vei eller veirett over hverandres eiendom. Typiske spørsmål som går igjen er: Hvem eier veien? Hvem har rett til å bruke veien? Hvilke regler gjelder for adgang til å stenge veien?

ARBEIDSULYKKER OG STRAFF.

Ny straffelov trådte i kraft 1. oktober 2015. Loven inneholder nye bestemmelser om straffansvar for foretak. Foretaksstraff er et supplement til personlig straffansvar og kan ilegges hvis noen på vegne av et foretak bryter bestemmelsene om for eksempel arbeidsmiljø, forurensning og økonomisk kriminalitet.

Mange grunneiere i RIngsaker blir berørt i forbindelse med ny jernbanetrasè. I samarbeid med Ringsaker Blad gis derfor her en kort redegjørelse for aktuelle regler om prosess, rettigheter og forpliktelser ved tvungne grunnerverv.

Ny jordskiftelov trådte i kraft 1. januar 2016. Jordskifte er en fellesbetegnelse for avgjørelser som treffes av jordskifteretten om eiendommer som det kan være vanskelig å bruke på en hensiktsmessig måte. Loven er resultat av et mangeårig lovarbeid i Landbruks- og Matdepartementet og erstatter tidligere jordskiftelov fra 1979. Med den nye loven ble regelverket modernisert og i noen grad endret.

Høyesterett avsa den 10. februar 2016 nok en dom om tomtefeste. I de senere årene har grunneiernes interesser i tomtefestespørsmål vunnet fram i sentrale avgjørelser fra Høyesterett og fra Den Europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I denne siste dommen fra Høyesterett var det imidlertid festerne som vant fram med sine interesser.